King James og heksene

King James-bibelen har firehundreårsjubileum i år, og i utlandet er jubileet en svær sak. Vårt Land markerte jubileet med en artikkel om kong James (Jakob) sin danske dronning, men kom i skade for å videreformidle seiglivede forestillinger om forholdet mellom reformasjonen, middelalderen og folketroen på kjøpet. Nedenfor følger mitt leserinnlegg torsdag 12. mai om saken: 

”Det var sannelig på tide at det ble arbeidet fram en bibelutgave som kunne få slutt på slik heksetro.” Slik het det til slutt i Vårt Lands reportasje 2. mai i anledning 400-årsdagen for utgivelsen av King James-bibelen. Hekser ble brent for å ha forårsaket et uvær [i 1589] som førte til at kong James’ kommende danske dronning, Anna, måtte overnatte ved Flekkerøya på vei til sitt bryllup i Skottland.

Selv om det er gode grunner til å sette både bibeloversettelsen og Bibelen høyt, da som nå, kan den nok ikke uten videre få æren for at hekseprosessene tok slutt. Og ”folketroen som eksisterte på den tiden” bør nok heller ikke få skylden. For det var ikke folket som krevde hekseforfølgelse etter uværet, men bibelutgavens far, kong James av Skottland, fra 1603 også konge av England og Irland, og en av de ivrigste kongelige hekseforfølgere i datidens Europa.

Nå kan man selvsagt innvende at King James Bible først forelå 22 år senere, men det manglet ikke på protestantiske bibler i Europa før denne, også engelske versjoner forelå. Om det er en sammenheng mellom bibeloversettelser og hekseprosesser, må den være det motsatte av lokalhistorikerens postulat. Prosessene er i særlig grad et etter-reformatorisk prosjekt, også innenfor katolsk kristendom. For myndigheter som ville rettferdiggjøre heksejakten, var det ikke vanskelig å finne begrunnelser i de nye bibeloversettelsene.

Bak den kongelige heksetro stod de lærdes heksetro. Flekkerøy-folket stod under Stavanger-biskopen Jørgen Eriksssøn, kjent som Norges første og største trolldomsideolog. Han sørget for dødsstraff ikke bare for «sort», men også for såkalt «hvit trolldom». I kampen mot folkelig magi inkluderte han restene fra katolisismen, ”de pavelige troldfolck”. Slik er han en typisk representant for teologene som skapte myten om den mørke middelalder og den lyse reformasjonstiden. Jubileumsreportasjen er et godt uttrykk for myten, men kanskje det er på tide med en annen historie om femtenhundretallet?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: